Vanlige problemer og utfordringer ved amming

Amming kan av og til medføre en del utfordringer, noen ganger til og med vanskeligheter. Jeg har satt sammen en liten liste over vanlige besvær som kan oppstå i forbindelse med amming, samt råd om hva som kan gjøres.

Små barn må ammes hyppig, for de har en liten magesekk som tømmer seg ofte. Her ser du en søt oversikt:

Noen generelle råd til deg som ammer

Fred og ro
Prøv å skape ro rundt ammestunden, særlig i begynnelsen, mens barnet er lite og ammingen kanskje ikke har kommet ordentlig i gang. Forbered ammestunden, for eksempel ved å slå av telefonen, hente et glass vann hvis du trenger det, og sørge for at det ikke er noe annet som distraherer dere. Dette kan være litt vanskelig hvis det er storesøsken hjemme, som gjerne vil ha oppmerksomhet samtidig. Et bra knep, som jeg lærte av min kloke helsesøster, er å fylle en liten kasse med små leker, hobbysaker eller andre ting som barnet liker, og som bare tas frem når lillebror eller lillesøster skal ha pupp. Da har det store barnet noe å underholde seg med en stund, og tingene i kassen er ekstra spennende fordi de ikke står fremme hele tiden.

Hvile
Hvile stimulerer melkeproduksjonen. Finn ut hvordan du slapper av best. Kanskje når du hører på rolig musikk, tar en varm dusj eller en powernap? Unn deg en liten hvilestund hver dag!

Hudkontakt
Dette er verdifullt både for foreldre og barn. Ligg gjerne nær hverandre og hud mot hud, det kommer også til å fremme ammingen. 😊

Ammestilling
Be gjerne om hjelp til å finne forskjellige behagelige ammestillinger. Det spiller ingen rolle om du foretrekker å ligge eller sitte, men det kan være fint å variere. Husk å ha barnet inntil deg, føre barnet mot brystet – ikke omvendt – og ikke spenne deg under ammingen.

Hvis du har spørsmål eller trenger hjelp med ammingen, kan du ta kontakt med helsesøster.

Spente bryster

Noen dager etter forløsningen kan brystene bli spente, varme og ømme. Det skyldes økt blodtilførsel og at melkeproduksjonen har begynt. Noen ganger sammenfaller dette med de såkalte barselstårene, som skyldes de store hormonforandringene som mammaen gjennomgår etter forløsningen, og som fører til raske humørsvingninger og at man lett begynner å gråte.

Ømme og spente bryster kan også oppstå senere i ammeperioden, og skyldes da at brystene produserer mer melk enn barnet drikker. Det kan for eksempel skje når man trapper ned ammingen eller det er en stund siden barnet fikk bryst.

Opphovningen går ofte over etter noen dager, eller når trykket i brystene reduseres ved at barnet ammer eller man pumper ut melk.

Råd om hva du kan gjøre:
– Amme oftere slik at trykket reduseres.
– Bruke en behagelig og romslig BH.
– Hvis det er vanskelig for barnet å få tak rundt brystvorten, fordi den er hoven og øm, kan det hjelpe å melke ut litt før ammingen.
– Du kan også prøve å myke opp litt ved å plassere fingertuppene rundt brystvorten og trykke rett inn mot brystet i cirka 1 minutt. Det pleier å redusere opphovningen og smerten i brystet rett før ammingen. Dette kalles «Cottermans grep». Spør gjerne helsesøster hvis du er usikker på hvordan det gjøres.

Lekkende bryster

I begynnelsen av ammestunden kan det dryppe melk fra begge brystene. Det skyldes at utdrivningsrefleksen utløses i begge brystene på én gang. Det kan også lekke melk fra brystene mellom ammestundene, men dette varierer fra kvinne til kvinne, noen lekker ikke melk i det hele tatt.
Hvis du vil, kan du bruke en melkeoppsamler, som er en liten skål som melken kan renne ned i, og der du kan oppbevare den. Hvis det ikke kommer så mye melk, eller hvis det lekker melk mellom ammestundene, synes mange at det er godt å bruke ammeinnlegg, som suger opp melkedråpene og beskytter klærne. Husk å bytte innleggene ofte for å unngå hudirritasjon.

MAM Breast pads er tynne og diskréete innlegg med høy absorberingsevne, som plasseres i amme-BH-en. Du finner MAM Breast Pads hos flere av apotekkjedene og på mambaby.com

For lite melk

Det er ikke uvanlig at kvinner opplever at de har for lite melk, eller at melken holder på å ta slutt. Melken forsvinner aldri over natten, og de aller fleste kvinner kan produserer noktilstrekkelig melk.

Det er flere ting du kan gjøre, hvis du opplever at melkemengden har blitt mindre:

– Pass på å drikke mye vann. Du som ammer, trenger omkring en liter ekstra vann. Sørg også for å spise godt med næringsrik mat, for du trenger ekstra energi til å produsere morsmelk.
– Husk å hvile og prøv å unngå stress. Stress og uro kan påvirke ammingen.
– Du kan gjerne amme om natten for å øke melkeproduksjonen. Om natten frigjøres mer av hormonet prolaktin, som stimulerer produksjonen av melk.
– Ha mye hudkontakt med barnet, det fremmer melkeproduksjonen.
– Vær oppmerksom på barnets signaler og tilby brystet ofte. Jo oftere du ammer barnet, desto mer melk blir det dannet.
– Hvis du er redd eller bekymret for noe, skal du alltid ta kontakt med jordmor eller sykepleier.

For mye melk

Noen mammaer har mer melk enn barnet trenger. Det skjer ofte i begynnelsen, før kroppen har stilt seg inn på «riktig» melkemengde. Hvis melkemengden ikke reduseres etter en tid, kan du pumpe ut melk og oppbevare den i kjøleskapet eller fryseren til senere bruk, eller prøve å gi bare ett bryst per ammestund. Det kan være lurt å pumpe ut litt melk av det andre brystet for å lette på trykket.

Såre brystvorter

Små sår på brystvortene kan være veldig smertefullt. Ofte skyldes det at barnet har dårlig tak på brystvorten, eller at det ikke ligger riktig mot brystet. Spør gjerne helsesøster eller en ammehjelper om hvordan du hjelper barnet å få et godt tak i brystet.
Her har du noen tips som kan være nyttige:
– La barnet ligge tett inntil brystet. Før barnet til brystet, ikke omvendt.
– Pass på at barnet har hele brystvorten og mesteparten av det mørke området rundt den i munnen.
– Hvis du vil at barnet skal slippe taket eller ta nytt tak, stikker du inn en (ren) lillefinger i munnviken på barnet, slik at vakuumet slipper. Trekk aldri brystvorten ut av munnen på barnet.
– Hold brystene tørre mellom ammestundene ved å lufttørke brystvortene og bytte innlegg ofte, slik at de ikke er fuktige.
– Vær nøye med å vaske hendene før ammingen og når/hvis du skal pumpe ut melk, for å unngå infeksjoner.
– Smør gjerne inn brystene med morsmelk etter hver ammestund. Melken er bakteriedrepende.
– Begynn gjerne å amme på den siden du ikke har sår.
– Hvis du vil, kan du prøve brystskjold, men rådfør deg med jordmor eller helsesøster.

Brystspreng

Brystspreng skiller seg fra spente bryster ved at en eller flere melkeganger tilstoppes, slik at melken ikke kommer ut. Brystspreng oppstår ofte i ettén av brystene. Det føles som harde kuler og kan oppstå helt plutselig. Brystet blir varmt og rødt, og du kan føle deg syk og få feber. Hvis du får brystspreng og det ikke blir bedre, er det viktig at du søker hjelp. Ikke vent for lenge, det kan medføre andre komplikasjoner.

Brystspreng kan skyldes flere ting, blant annet at det går for lang tid mellom ammestundene, at barnet har feil tak på brystet, eller at BH-en er for tettsittende.

Råd om hva du kan gjøre:
– Prøv å amme, brystspreng går over raskere når barnet suger.
– Pass på at barnet har godt tak.
– Begynn å amme med det «vonde» brystet, mens barnet er sultent og suger kraftig. Dette er den beste måten å tømme brystet på. Bytt gjerne ammestilling, slik at brystet tømmes ordentlig.
– Husk å spise, drikke og hvile.
– Dusj varmt eller legg en hvetepute på brystet før amming.

Seneste innlegg

Populære innlegg